De likviderer barn

Anonyme forfattere: Med mandat til å drepe. Norske skarpskyttere i Afghanistan forteller. Oslo: Kagge forlag, 2010. 155 sider
De har forakt for sine motstandere, de norske skarpskytterne som nå vil dele sine opplevelser. Dette er en rå og jævlig bok om norske soldater som har som oppgave å likvidere fienden. Så er det da også en særdeles brutal krig de deltar i. Og forakten er nok helt nødvendig for den som skal trykke på avtrekkeren og vite at han dreper.
Det er oppsiktsvekkende opplysninger som kommer frem i boka. Et sted går fortellerstemmen langt i å antyde at for et par millioner kroner ville han tatt på seg likvideringsoppdrag også hjemme i Norge (Mullah Krekar), og et annet sted kommer det frem at en av Forsvarets skarpskyttere har skutt og drept et barn (barnesoldat). Det er ingen tvil om at skarpskytterne har en viktig rolle i krigen i Afghanistan, men at de har den aller viktigste vil kanskje andre soldater være uenige i.
Dette er en troverdig bok fra Afghanistan. Jeg er ikke i tvil om bokas autentisitet. Men når forfatterne nå engang har valgt å være anonyme, er det nærmest umulig å etterprøve informasjonen som gis. Boka ville hatt større troverdighet om historiene var fortalt til en forfatter som frontet boka, eller om forlaget hadde kostet på seg noen forord som overbeviste de mest tvilende leserne om at boka er både riktig og viktig.
Vil bombe i stykker fredsprosessen
Hamas og tolv andre væpnede palestinske grupper har sagt klart fra at de vil bombe i stykker alle forsøk på å oppnå fred med forhandlinger. De tror ikke palestinernes president Mahmoud Abbas er i stand til å inngå noen som helst avtale med Israel, uten å gi for mye. Og Hamas har vist at de mener alvor med truslene.
Tidligere denne uken stod Hamas bak et angrep mot jødiske bosettere like utenfor Hebron på den israelsk-okkuperte Vestbredden. Fire voksne mennesker, blant dem en gravid kvinne og et par med seks foreldre, ble regelrett henrettet. Skutt og drept med flere titalls kuler. Så voldsomt ødelagt at redningsmannskaper ikke engang fant det nødvendig å forsøke gjenoppliving. Et ufødt liv skutt i hjel - i mors liv. Ingen skal være i tvil om at fredsprosessens motstandere er villige til å begå de mest horrible handlinger for å slå bena under Abbas og Netanyahu nærmest før de har kommet i gang.
Også jødiske ekstremistgrupper har truet med å gjøre det de kan for å stanse prosessen. Trusler som får den israelske statsministerens livvakter til å svette litt ekstra. Tidligere statsminister Yitzhak Rabin ble hardt straffet for å ha inngått den såkalte Oslo-avtalen med fredsmakker Yassir Arafat i 1993. To år senere ble Rabin skutt og drept av en jødisk ekstremist. Det var straffen for å si seg villig til å gi opp de okkuperte områdene.
Partene møttes i Washington, og ble enige om å møtes igjen om to uker, og så annenhver uke i tiden fremover. Men allerede i slutten av måneden er det stor grunn til å vente at forhandlingene kollapser. 26. september utløper Israels selvpålagte byggeforbud på Vestbredden. Statsminister Benjamin Netanyahu har gjort det klart at byggearbeidene da vil bli gjenopptatt. En annen avgjørelse kan tvinge statsministerens koalisjonspartnere fra ytterste høyre til å straffe ham hardt. President Abbas på sin side, har gjort det klart at han ikke kommer til å forhandle hvis byggearbeidene gjenopptas.
Det ligger altså an til at partene klarer å slå bena under seg selv - også uten ekstremistenes hjelp. Lykke til!
Den svartkledde kvinnen i Gaza
(Gaza) -Hamas og Fatah må samarbeide, hvis ikke blir det ikke fred, sier hun. Jeg treffer henne på et lite marked i Khan Younis midt på Gazastripen. En kvinne med heldekkende svart slør og en unge på armen. Den svarte kjolen rekker helt ned i bakken. Hun går med på å svare på noen spørsmål om hva hun synes om varslede fredssamtaler. Jeg ser bare øynene hennes, og må tippe alderen ut fra barnet hun bærer på i den grusomme heten. Kanskje 35 år? Vanskelig å anslå. Hun stiller opp til et TV-intervju under forutsetning at hun får være anonym. Ikke vil hun si hva hun heter, og ansiktssløret vil gjøre det umulig for Hamas å identifisere henne - om gruppen da i det hele tatt følger med på norsk TV. Og bra er det. For hun har tenkt til å ta bladet fra munnen og være kritisk til den islamistiske gruppen som fikk makten etter et demokratisk valg i 2006, og som tilranet seg makten etter en kort borgerkrig året etter.
Hvis det nå blir fredssamtaler, hvem skal snakke på vegne av palestinerne på Gazastripen? Kan de stole på at de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden vil ivareta deres interesser? De mellom halvannen og to millioner menneskene som bor i det som må betegnes som en eneste stor flyktningleir. De har jo på sett og vis smakt litt på frihet. De har sett jødiske bosettere bli kastet ut. De har hatt valg. Og de har sett alt kollapse.
Siden valget i 2006 har de hatt borgerkrig, og opplevd at med Hamas ved roret ble de skjøvet ut i kulden av nær sagt alle. Og de opplevde nok en blodig krig med ny invasjon for halvannet år siden. De lever fortsatt som ofre for en streng israelsk blokade. Over hundre raketter er skutt fra Gaza og inn i Israel i år. Og gjentatte ganger har israelske styrker bombet mål på Gazastripen. Blokaden er visst straff for rakettangrepene. Kollektiv avstraffelse. Det er da viktig å huske på at halvparten av befolkningen er under femten år. Nærmere en million barn straffes altså for rakettangrepene. Det må både de som skyter raketter og de som opprettholder blokaden bære ansvar for.
Blokaden er lettet etter sommerens flotiljebråk. Men det er ikke slik at grensene er åpne og varer flyter fritt. Blant annet nekter Israel å la palestinerne innføre gjødsel, fordi dette kan brukes til produksjon av bomber. Resultatet er at palestinerne ikke kan dyrke frukt og grønnsaker som før. Ifølge FN nektes Gaza-palestinerne adgang til 85% av Gazastripens farvann. Med de ødeleggende konsekvensene det får for fisket.

Utenriksminister Jonas Gahr Støres kortesje på vei gjennom grenseovergangen fra Israel og inn i Gaza for en ukes tid siden. Palestinerne er totalt avhengige av internasjonal bistand. Foto: Fredrik
Palestinerne på Gazastripen lever av bistand. De er totalt avhengige av at Norge og andre mer eller mindre like gavmilde nasjoner forsyner dem med livsnødvendige varer. Bistanden gjør det umulig for de som styrer å drive en skikkelig økonomi. Folk får det aller mest nødvendige som bistand. Og særlig mer enn de aller mest nødvendige varene omsettes ikke på Gazastripen for tiden.
Den svartkledde kvinnen på markedet er utålmodig, og vil av gårde før hun havner i trøbbel. Det er få kunder ute. Kombinasjonen hetebølge og Ramadan tvinger folk flest til å holde seg i ro, og da helst på en kjølig plass. Fasten overholdes strengt på Gazastripen. Det betyr at friske voksne heller ikke tar til seg væske gjennom dagen. Islamiseringen av Gaza under Hamas er mer enn tydelig for oss som har vært her noen ganger. Hun sier det som flere undersøkelser har vist at palestinerne på Gaza i stadig større grad mener. -Hamas må gi fra seg makten, sier hun. -Vi vil ha fred med Israel, fortsetter den modige kvinnen. -Vi vil bare leve i fred, gjentar hun før hun forsvinner mellom handelsbodene og blir borte.



