En trist dag i retten - skal slik sendes på TV?
(Kisangani, Kongo) Onsdag var en trist dag i retten i Kisangani. Uansett hva Tjostolv Moland har gjort galt eller ikke. Å se et menneske forandre seg så kraftig i løpet av kort tid er skremmende. Nå er det heldigvis slik at Molands personlighetsendring kan skyldes medisinering, og at en endring i malariabehandlingen kan føre ham tilbake dit han var. Men uavhengig av hva som utløser en psykose - er det ikke gitt at behandlingen er enkel og kortvarig.
Jeg satt noen få meter fra Moland og French. Tjostolv Moland lo i det ene øyeblikket - gråt i det neste. Plutselig reiste han seg som for å gå, men fikk raskt beskjed om å sette seg igjen. Han snakket med seg selv, og utførte merkelige bevegelser. Når jeg av og til fanget blikket hans - smilte han, eller gråt. Ved siden av satt en tydelig brydd Joshua French. Et par ganger holdt han Moland forsiktig igjen. Joshua French så trist ut. De siste dagenes utvikling må ha vært en voldsom belastning for ham.
Det er rart å havne i en situasjon hvor man føler at man blir kjent med to draps- og spionmistenkte. Spiondelene av tiltalen tror jeg ikke på. Drapstiltalen kan jeg ta stilling til. Men det er ikke så viktig. Jeg har hatt noen samtaler med Moland og French. Spennende samtaler om enkelte felles interessefelt, som dette fantastiske landet og kontinentet vi befinner oss på alle tre. Begge to er hyggelige - fyrer du kunne tenke deg å ta en øl sammen med.
Jeg har tidligere skrevet om den forandringen jeg har merket på Tjostolv Moland. Om hvordan han denne gangen viser følelser og lar tårene renne. Egentlig så vi vel at dette kunne bære galt av sted.
Onsdag rigget vi opp for direktesending fra retten. Selv om vi visste at Tjostolv Moland slet med åpenbare psykiske problemer. Vi satte et kamera mot ham, og gjorde det mulig for hjemmeredaksjonene (TV 2 Nyhetskanalen og tv2.no) å sende direkte fra retten. Litt sånn - "Se Tjostolv freake ut Live!"
Var det riktig? Er det etisk forsvarlig å vise direkte nærbilder av en mann som er i ferd med å miste grepet? Det er det forskjellige meninger om også i vår redaksjon. Svaret er ikke enkelt. Å publisere bildene av Moland kan kategoriseres som et overgrep mot ham. Åpenbart. Derfor må det være en annen grunn til å gjøre det enn at folk vil ha det. For meg er det tyngstveiende argumentet at det er viktig å vise hvordan retten i Kisangani behandler en mann som er syk. I et par timer satt han der mens retten diskuterte hvorvidt man skulle ta hensyn til legens uttalelse eller ikke.
Aktoratet beskyldte ham for skuespill. Vi som har rukket å bli litt mer kjent med Tjostolv Moland enn aktor, vet bedre. Tjostolv Moland og Joshua French er dømt til døden, og risikerer å dø i Kongo. Derfor er det viktig at de som avgjør for hvor mye som skal settes inn i forsøket på å få dem ut fra Kongo vet hvordan det er fatt. Akkurat det tror jeg bildene av Moland onsdag bidro til. Derfor forsvarer jeg avgjørelsen om å offentliggjøre bildene av en åpenbart forstyrret mann. Men! Jeg mener også at det er viktig at bildene blir forklart. At de ikke bare sendes fordi det er spennende TV.
28 kommentarer
Permalink
Del med andre
