27.11.2007Fare for fred?

Akkurat nå sitter ledere fra Midtøsten rundt et forhandlingsbord i USA. De forsøker å komme fram til en avtale om opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat. Under press (eller drahjelp) fra USA og Saudi-Arabia skal Israels statsminister Ehud Olmert og palestinernes president Mahmoud Abbas bli enige om den videre veien for sluttstatus-forhandlingene. Det er viktig at USA og Saudi-Arabia er sponsorer for forhandlingene fordi disse to landene kan legge press på partene, og stå som garantister for hva nå enn partene måtte bli enige om. Men det er ingen akutt fare for fred.



Sjablonkunstnerne har fått et enormt lerret å boltre seg på i Midtøsten. Dette budskapet er en tydelig protest mot hvordan Israel er iferd med å gjerde palestinerne inne. (Foto: Fredrik)


Det har gått sju år siden forhandlingene mellom Israel og palestinerne kollapset. Utbruddet av den andre Intifadaen høsten 2000 satte en strek for alle samtaler mellom partene. Det brøt ut full krig på Vestbredden, Gaza og Israel mellom palestinske grupper og israelske soldater. Tidligere statsminister Ariel Sharon startet byggingen av et forferdelig byggverk. Det styggeste siden Berlinmuren. En 80 mil lang kombinasjon av mur og gjerde som strekker seg gjennom det palestinske landskapet. På kryss og tvers, på en slik måte at de palestinske områdene stykkes opp i mindre enklaver. Bare noen få kilometer av muren ligger faktisk på grensen mellom Israel og den okkuperte Vestbredden. På den ene siden av muren er palestinerne, på den andre jødiske bosettere. Hensikten med byggverket var ifølge israelerne å stoppe selvmordsbombere, og det ser ut til å ha virket. Men det er kanskje en kortsiktig virkning. For det er ingen tvil om at muren har bidratt til et voldsomt raseri og frustrasjon hos palestinerne - noe som kan bety at den langsiktige virkningen av muren får motsatt konsekvens av det som var meningen. Muren hindrer effektivt palestinske myndigheter i deres forsøk på å kontrollere de okkuperte områdene. Den hindrer handel, og den hindrer palestinere i å ferdes fritt mellom palestinske byer og landsbyer. Islamistiske grupper sliter ikke med rekrutteringen blant unge palestinere som er mer enn villige til å ofre sitt eget liv for det de tror på - et fritt Palestina.
















Skammens mur: Et monument over mislykkede fredsinitiativ. Denne delen av muren slynger seg rett gjennom palestinsk område i utkanten av Jerusalem. (Foto: Fredrik)




I femten år har jeg reist i Midtøsten. Hatet er stort på begge sider. For meg virker det som om det er vanskeligere enn noen gang å komme fram til løsninger folk vil være fornøyd med. Forventningene til forhandlingsresultatene i Annapolis er mildt sagt lave. Ehud Olmert har ikke stor nok oppslutning i Israel til å gå med på radikale fredsløsninger. Mahmoud Abbas tok makten fra den folkevalgte Hamas-ledede regjeringen etter harde kamper mellom Fatah og Hamas tidligere i år. Mange palestinere omtaler det hele som et israelsk-amerikansk-støttet statskupp, og oppfatter Abbas som en sviker. Gaza er fremdeles under Hamas sin kontroll.

I denne omgang skal det kun legges en plan for sluttstatusforhandlingene. Målet er å ferdigforhandle disse i løpet av neste år. Men partene har lang vei å gå. For det er vanskelig å se for seg en endelig avtale uten at de aller fleste av de jødiske bosettingene rives, uten at Øst-Jerusalem overføres til palestinerne, uten at flyktningene får vende hjem og uten at palestinerne får bestemme selv i en egen palestinsk stat. Noen kompromisser vil nok USA tvinge Israel til å gå med på, men alle disse punktene kan ikke Olmert godta. Derfor blir det spennende å se hvor mange kameler Abbas er villig til å svelge.



Israels tidligere statsminister Yitzhak Rabin forsøkte å inngå en fredsavtale med palestinerne. Det kostet ham livet. Han ble skutt og drept av en av Oslo-avtalens mange jødiske motstandere, i Tel Aviv 4. november 1995. Hovedproblemet med Oslo-avtalen var at den utsatte de vanskeligste spørsmålene til siste runde. Denne gangen begynner man med det vanskeligste, i håp om at mindre uenigheter dermed kan løses i etterkant. Dette bildet av en ung utgave av undertegnede og statsministeren, er tatt hjemme i stua til Rabin en lørdag i august 1994. Vi hadde en hyggelig, men alvorlig samtale om krig og fred og sånn. (Foto: Moshe Ben Dor)


Forhandlingene i Annapolis er dømt nord og ned fra alle hold. Det er med god grunn. Likevel er det positivt at partene faktisk snakker sammen. Og siden forventningene til forhandlingene nærmest er totalt fraværende i midtøsten, vil vel kanskje ikke skuffelsen over manglende resultater gi seg større utslag i form av voldelige hendelser, som terroraksjoner og drap på sivile på begge sider av konflikten. Det mest oppløftende er vel kanskje at det ser ut til at Bush-administrasjonen nå forstår at denne "alle konflikters mor" i Midtøsten må løses for å bedre USAs sikkerhet. Så lenge USA oppfattes som Israels ukritiske støttespiller, vil muslimer over hele verden vende seg mot amerikanerne.


Om litt over et år flytter George W. Bush ut fra dette hvite huset i Washington D.C. Hans ettermæle som internasjonal konfliktløser står i fare for å bli ganske frynsete. Han håper nok på at samtalene i Annapolis kan rette på dette. Lykke til! (Foto: Fredrik)

29.nov.2007 @ 19:43av Magne

Nesten som jeg skulle sagt det selv

02.des.2007 @ 11:32av Antisosialist

Det er bare trist å lese dine arikler Fredrik. Det er Israel, Israel, Israel, kun de som gjør noe galt.
Det virker som at du forventer de skal trekke seg ut fra alle steder og bare akseptere at tilbaketoget følges av et rakettregn som sprer død og lidelse.

Orker ikke lenger å la meg provosere engang, det er bare trist å se det som kommer fra en mann jeg gang i tiden faktisk respekterte veldig høyt.

07.des.2007 @ 17:52av Hans Kr.

Det er jo tydlig at du lar deg provosere antisosialist, siden du fortsetter med dine surmagede kommentarer og, for deg politisk korrekt oppgulp av noe forbannet vrøvel.

Og repekten for deg er i hvert fall ikke større, enn det du hevder du har for F. Græsvik.
Hovedforskjellen er selvsagt at han tør å stå frem med sit navn.

0 kommentarer Permalink   Del med andre

DEL VIA E-POST	Del på:   Facebook  del.icio.us  Digg  Nettby