Merry Christmas, Mr French. Og god jul til deg også, Tjostolv.
(Bergen) I et fengsel i Kisangani sitter to nordmenn med nisselue, og forsøker å gjøre det beste ut av jula. Med innsamlede midler fra Norge, klarer de i alle fall å gjøre en miserabel fengselsjul noe bedre for sine medfanger. En norsk sjømannsprest er på plass for å ivareta Moland og French sin julefeiring, nå som diplomater og vi journalister har flydd vår vei og koser oss hjemme i Norge.
God Jul i Kongo: Fra v. sjømannsprest Terje Bjerkholt, den dødsdømte fangen norsk-britiske Joshua French og den drapsdømte nordmannen Tjostolv Moland. For norske myndigheter er kanskje det greieste at de to dødsdømte blir i Kongo - i alle fall en stund til? (Foto: Sjømannskirken).
Allerede om en måneds tid kan saken mot Moland og French komme opp for behandling for Kongos høyesterett i hovedstaden Kinshasa. Men heller ikke i Kongo kan høyesterett avgjøre skyldspørsmålet til de to dødsdømte fangene. Derimot kan høyesterett vurdere om det er begått alvorlige saksbehandlingsfeil, eller om straffeutmålingen er for dårlig. Det kan endre noe for de to dødsdømte nordmennene, men vil neppe føre til frifinnelse. Kanskje bestemmer høyesterett at saken ikke skulle vært ført for et militærtribunal. Resultatet vil da kunne bli at saken må opp på nytt for det sivile domstolsapparatet i Kisangani. Det kan i så fall bety at det går nye måneder før en endelig dom foreligger.
Men det er andre muligheter. Fordi Joshua French i tillegg til å være norsk, også er britisk statsborger, har britisk UD involvert seg i saken. De vil ha Joshua French ut fra Kongo så raskt som mulig, og jobber for en utlevering. Det tydelige britiske engasjementet, tvinger også norske myndigheter til større aktivitet. Britene ber også om at Tjostolv Moland utleveres, men det er først og fremst French de føler ansvar for. Det tar seg neppe særlig bra ut for Støre om hans britiske kolleger klarer å jobbe frem en avtale uten at Norge klarer det.
Kilder jeg har vært i kontakt med i Kongo, Storbritannia og Norge bekrefter at det foreligger en mulighet for utlevering i løpet av kort tid. Kanskje kan en avtale komme på plass allerede før Kongos høyesterett får saken til behandling. Altså i løpet av noen få uker. De to nordmennene kan da akseptere militærtribunalets dom, og avslutte et særdeles ubehagelig Kongo-opphold.
Men hva da? Hvis Tjostolv Moland kommer hjem til Norge. Kan norske myndigheter la han sone basert på en farse av en rettssak ført i Kongo? Neppe. Kan de la han gå fri på dagen uten at det rokker ved mange folks rettsfølelse? Neppe. Kanskje det er akkurat derfor Utenriksdepartementet ikke har ivret like mye som britene for å få de to fangene hjem til Norge. I Storbritannia forsvinner denne saken raskt ut av spalter og nyhetssendinger - i den grad den i det hele tatt når opp. I Norge vil den fortsatt vies stor oppmerksomhet. En løslatelse vil, i likhet med eventuell soning i Norge, føre til debatt. Det kan bli ubehagelig for ansvarlige politikere. Kanskje da like greit at saken fortsetter for det kongolesiske rettsapparatet noen måneder til. For hvis det går et par år før en utlevering finner sted, er det enklere for norske myndigheter å forsvare en umiddelbar løslatelse av de to dømte fangene. Man kan da henvise til allerede medgått soningstid under særdeles barske forhold, og si at: "Nok er nok. De har fått sin straff."
Kunne denne saken vært løst tidligere? Utvilsomt. Vi vet at det forelå et tilbud om å kjøpe ut de to fangene på et tidlig tidspunkt. Det finnes folk i utenriksdepartementet som er kritiske til måten norske myndigheter ikke har klart å løse denne saken på. Folk som mener at det enkleste hadde vært å sende en diplomat med en koffert med dollar til Kongo. En diplomat som kunne kjøpt ut de to fangene i all stillhet, gitt dem klar beskjed om aldri mer å finne på dumme sprell, og fått dem hjem til Norge. Kilder i det britiske utenriksdepartementet bekrefter at dette ville vært en handlemåte de gjenkjenner, og som de mener kanskje er det beste for alle. Men det var kanskje mulig før saken fikk mye oppmerksomhet, og det gikk prestisje i dette. Og, ved å godkjenne slike avtaler, risikerer man samtidig å redde skyldige kjeltringer.
14 kommentarer
Permalink
Del med andre
