Trodde du det var fred på Gazastripen?
Trodde du krigen i Gaza var over? Vel, det er den ikke. Ikke på langt nær. Inngangen til 2009 hilste jeg i Israel. Til lyden, terroren og frykten av palestinske raketter på vei mot israelske byer. Og til lyden av fjerne, drepende drønn på Gazastripen. Årets første dag i 2010 slipper jeg å tilbringe i dekning for bomber og granater. Men så heldige er ikke de som bor i Midtøsten, og som må oppholde seg i regionen også mellom de kraftigste slagene.
Gazakrigen var på sitt mest intense fra 3. juledag 2008, og de neste tre ukene. 13 israelere ble drept i palestinske angrep. De sivile tapene kunne vært unngått om de sivile hadde flyktet. De fleste av de drepte var soldater. Over 1300 palestinere ble drept. De fleste sivile. Rundt 400 palestinske barn ble drept i de israelske angrepene. Palestinerne kunne ikke flykte. De var innestengt i krigssonen. Disse realitetene og proporsjonene er det viktig å huske på. De sier noe om hvem som bærer det største ansvaret. Om hvem som har den reelle makten.
Israel angrep fordi palestinerne skjøt raketter. Palestinerne skjøt raketter som svar på den årelange ulovlige israelske blokaden som har bidratt til å utsulte den hardt prøvede befolkningen på Gazastripen. Det er kanskje ikke noe poeng i å bruke mye ressurser på å finne ut hvem som startet krigen. Ikke finnes det et klart svar, og ikke blir partene enige om det. Det mest interessante er å finne ut hvordan den kan avsluttes. Hadde alle internasjonale krefter som brukes til å fordømme den ene eller andre parten, heller vært konsentrert mot en løsning, ville det kanskje vært fred i regionen. Også vi som profitterer på krig og elendighet vil ønske en fredsavtale mellom Israel og palestinerne velkommen.
Men krigen er altså ikke over. Raketter blir fortsatt skutt mot Israel. Israel bomber fortsatt Gaza. Og dette kommer til å fortsette. Helt til begge parter føler at de kan leve i sikkerhet, uten fiendtlige angrep. Løsningen er selvfølgelig en likestilt frihet for begge folkeslag. En frihet som innebærer at palestinerne får mulighet til å danne sin egen stat. At de får de samme rettigheter som andre folkeslag, og at den årelange israelske okkupasjonen av de palestinske landområdene opphører. Det er lenge siden det var kontroversielt å flagge slike tanker. Den ene israelske administrasjonen etter den andre, fra begge politiske hovedleire, har forstått at en fremtidig palestinsk stat er nødvendig for at staten Israel skal overleve som en jødisk stat. Demografien i området tvinger frem en tostatsløsning også for de som var innbitte motstandere mot palestinsk frihet. Alternativene er et arabisk folkeflertall i Israel, eller et Holocaust rettet mot palestinerne. Om ikke i form av massedrap, så i form av terror med det mål å tvinge palestinerne på flukt. Vekk fra sine egne hjem, nok en gang.
På Gazastripen er rundt halvparten av de arbeidsføre arbeidsledige. Befolkningen har for lite mat. Israel nekter palestinerne fortsatt å importere mat og andre livsnødvendige varer. Israelerne nekter fortsatt palestinerne å fiske i sitt eget farvann. Israel fortsetter å likvidere palestinske geriljaledere uten noen form for domfellelse. Israel holder fortsatt flere tusen palestinere fanget i konsentrasjonsleire. Og denne uanstendige behandlingen av et folk som har vært undertrykt i flere tiår, skaper nye farlige fiender hver dag. Derfor er det et økende krav blant israelere om at undertrykkingen stanses. Det vokser opp nye generasjoner på begge sider. Unge mennesker som har lært å hate hverandre, men som også vil ha fred. Som vil leve normale liv, uten frykt for å bli rammet av neste rakett eller bombe.
Ved inngangen til fjoråret traff jeg mange offere for krigen. Også i Gaza, til tross for at israelske myndigheter gjorde det de kunne for å hindre oss journalister i å rapportere djevelskapen. Israelerne ville ikke at du skulle få vite hva som skjedde på Gazastripen. Jeg håper vi, med de reportasjene vi laget i bakkant av krigen, klarte å ødelegge den mediestrategien.
Jeg ønsker mine venner i regionen, jøder og arabere, israelere og palestinere, et riktig godt og fredfullt nyttår.
48 kommentarer
Permalink
Del med andre
