Furten jornalist?

Erling Borgen: Fredsnasjonens hemmeligheter. Oslo: manifest, 2009. 303 sider.
Erling Borgen fremstår som en særdeles furten journalist i boka som mest av alt handler om at NRK syntes Borgen-dokumentaren "Et lite stykke Norge" var for dårlig til å sendes. I denne boka går Borgen gjennom de samme temaene som i dokumentaren. Men til tider på en ganske sleivete måte. Jeg er helt enig med Borgen i at Forsvaret til tider har og har hatt en alt for streng policy når det gjelder journalisters mulighet til innsyn i internasjonale operasjoner. Men det betyr ikke at norske soldater i utlandet er krigsforbrytere. Vi som, i motsetning til Borgen, i en årrekke har tatt oss bryet med å følge de norske soldatene på nært hold, ville nok vært i stand til å melde fra hvis det jevnlig ble begått alvorlige krigsforbrytelser på vegne av det norske folk. Mistenkeliggjøringen av norske soldater er ganske grov.
At NRK-ledelsen mente at Borgens dokumentar ikke holdt mål, får Borgen til å se rødt (for ikke å si blått). Han lager seg en konspirasjonsteori der kringkastingssjef og Høyremann John Bernander blir tillagt politiske motiver for ikke å sende Erling Borgens dokumentar. Hva om den rett og slett ikke var god nok? Jeg har sett filmen, og var ikke imponert. Jeg mener at Borgens svakhet både med filmen og denne boka, er at han ikke fokuserer sterkere på ett eller flere tema. At han ikke følger opp og dokumenterer det som bare blir antydninger. Som for eksempel at norske soldater er delaktige i krigsforbrytelser. Kraftige beskyldninger som mangler dokumentasjon.


