Hvorfor bry seg om Haiti nå?
Mine dyktige kolleger i felt bringer oss den ene reportasjen mer utrolig, trist og følelsesladet enn den andre. Det er umulig ikke å la seg rive med av fortellingen om åtteåringen som dras levende ut av ruinene etter ti dager, eller av den om 15-åringen som ble skutt av politiet fordi hun stjal for å overleve. TV2s journalister i Haiti, har som en rekke norske og internasjonale kolleger, levert viktig journalistikk av ypperste klasse. Det er konsekvensjournalistikk. Journalistikk som tvinger mange av oss til å bry oss, og til å gjøre noe.
Mange av oss gir penger. Stort mer er det ikke de fleste av oss kan gjøre. Og det er heller ikke nødvendig. Men hvorfor gjør vi det først nå? Hvorfor klarte vi aldri å bry oss før? Jeg sier ikke at det er for sent, eller at vi ikke skal gjøre noe nå. Men hadde vi gjort noe tidligere, ville ikke så mange liv gått tapt når katastrofen først rammet. For det er få land som stod dårligere rustet til å håndtere en naturkatastrofe av slike dimensjoner enn nettopp Haiti.
Ifølge FNs tall, er Haiti verdens nest fattigste land. Det landet med dårligst økonomi på den vestlige halvkule. Nesten ikke noe sted hadde de det verre enn de litt over ni millioner innbyggerne som fortsatt var i live da jorden nærmest ristet den karibiske staten i stykker.
Vi kunne ha hjulpet tidligere. Riktignok har sakene i media om Haitis tragedier ikke vært mange, men de har vært der. Både du og jeg har blitt fortalt om borgerkrig, politisk uro, vold og fattigdom - gjentatte ganger. Vi har sett hvordan amerikanerne og FN de siste tjue årene har gjort flere forsøk på å stabilisere uroen. For et par år siden var det høyst aktuelt å sende norske styrker til Haiti, som en del av FNs stabiliseringsstyrke.
Men de fleste av oss snudde oss vekk. Vi bladde videre i avisen, eller tittet vekk fra TV'n. Det er så mange steder de har det vondt. Verden er en uendelighet av lidelser. Vi vet ikke helt hvor vi skal begynne å bry oss, og hvor mye vi skal gjøre. Verken du, jeg eller politikerne våre. Det er vanskelig. Men det betyr ikke at vi ikke har et ansvar for å gjøre noe.
Vi kunne ha gjort mer. Jeg og mine kolleger kunne lagt mer vekt på å fortelle om situasjonen på Haiti før det dødelige skjelvet. Og du kunne tatt elendigheten mer inn over deg. Derfor skal vi også føle skam når vi nå omsider har fattet interesse for landet som kunne vært et turistparadis, men aldri ble det. Og derfor skal vi åpne lommeboka og gi enda litt mer. De fleste av oss har råd til det.
12 kommentarer
Permalink
Del med andre
