28.01.2010De dør for Norge - er det verdt det?

(Mazar-e-Sharif/Afghanistan) Det er bitende kaldt i Camp Nidaros. To unge soldater står og ser mot en container. Begge har kuttskader i ansiktet. Containerdørene er åpne. Ut kommer seks kolleger. Bærende på en hvit kiste. Drapert i det norske flagget. De to soldatene med kuttskader er de siste som så Claes Joachim Olsson i live. De var tre mann ombord i stormpanservogna som ble utsatt for et bombeangrep tidligere denne uka.

En av dem ble altså drept. Han ble 22 år. Han er den femte norske soldaten som fraktes hjem fra Afghanistan i kiste. Fra en krig ingen regjering så langt har turt å si at Norge deltar i. Fem norske soldater er drept i Afghanistan. Alle døde som følge av fiendtlige handlinger.

Tusen soldater fra 20 nasjoner står oppstilt langs båreruta. Samtidig sitter verdens ledere samlet i London og forsøker å finne ut av hvordan denne krigen kan stanses. Obama håper det tar et år eller to. Hans afghanske kollega, president Hamid Karzai, sier det vil ta mange år. Hvem vet best? Krigen føres av krigstrette nasjoner. Mange av dem orker ikke å ta særlig større tap. Tyskland, Canada, Storbritannia, Danmark. Hvor mange soldater kan Norge miste, før viljen til å være i Afghanistan snur?

To soldater med noen mindre kuttskader går foran. Bak følger en lastebil med en kiste. Mot flyet som skal frakte den falne soldat hjem. De stanser opp for en siste seremoniell hilsen. En Nato-medalje deles ut - post mortem. De to soldatene står der med våpnene hevet. Foran dem - i en kiste - ligger tredjemann. Feltpresten leser salme 23. Den ene soldaten står med bøyd nakke, den andre ser rett frem. Prestens ord virker meningsløse.

"Olsson ville bidra til fred og frihet i Afghanistan," sier den tyske brigadesjefen. "Men Olsson overlevde ikke."

Det vil falle flere soldater i Afghanistan. Trykket mot de norske soldatene har økt de siste månedene og årene. Mange husker ikke lenger hvorfor Norge deltar i denne krigen. Ingen vet om krigen noengang vil bidra til fred og frihet i Afghanistan. Men det er lov å håpe.

 
Fredrik Græsvik ble født i Oslo 26. mars, 1967. Han har jobbet i TV2s utenriksavdeling siden februar 1994, og var i årene 1998 - 2002 utenrikssjef i TV 2. Han har tidligere jobbet i NRK og...
Les mer

fredrik.tv2blogg.no

BLOGGER FRA A TIL Å
 


Søk i skattelisten

 

Tips TV 2 Nyhetene
02255