Netanyahu vil ikke ha fred
Det er medlemmer av den israelske koalisjonsregjeringen som ønsker fred med palestinerne. Statsminister Benjamin Netanyahu er ikke én av dem. Det er åpenbart for de fleste at en tostatsløsning er det eneste alternativet til fortsatt konflikt. Palestinerne kommer ikke til å gi seg før de har en egen stat.
Også for svært mange israelere er det åpenbart at en tostatsløsning er den eneste riktige veien. Tidligere statsminister, og nå forsvarsminister, Ehud Barak, tror på en tostatsløsning. Han vil at palestinerne skal få sin egen stat. Han tror at ved å kvitte seg med palestinerne og de okkuperte landområdene på Vestbredden, kvitter israelerne seg samtidig med en rekke alvorlige sikkerhetsproblemer.
Motstandere av en israelsk tilbaketrekking, viser til at Vestbredden tilhører jødene. Det er feil. Selv om noen måtte mene at landområdet er skjenket jødene av Vårherre, er det andre typer avtaler det internasjonale samfunnet forholder seg til. Derfor er det internasjonale kravet om en israelsk tilbaketrekking fra den okkuperte Vestbredden ganske unisont. Andre motstandere viser til den israelske uttrekkingen fra Gaza, og argumenterer med at væpnede angrep fra palestinerne der fortsetter til tross for at de jødiske bosetterne og de israelske soldatene er borte. Men angrepene fortsetter fordi Israel fortsatt okkuperer store palestinske landområder. Det er ingen grunn til å forvente en varig og god våpenhvile før Israel er helt ute av både Gaza og Vestbredden.
Benjamin Netanyahu lar seg delvis presse av USA til å stanse bygging av nye jødiske bosettinger på den okkuperte Vestbredden utenfor Jerusalem. Men bare delvis. Noe byggeaktivitet pågår fortsatt. Aktivitet som begrunnes med behov som følge av naturlig befolkningsvekst. I den israelsk-okkuperte delen av Jerusalem, vil Netanyahu fortsette å bygge boliger forbeholdt jøder. Grunnen er at Netanyahu, i likhet med mange andre, anser hele Jerusalem som Israels udelelige hovedstad. Han er åpen for en viss diskusjon om Israels rett til å bygge på Vestbredden utenfor byen, men Jerusalem vil han ikke diskutere.
Obama-administrasjonen hadde, som flere tidligere amerikanske administrasjoner, en visjon om å skape fred mellom jøder og palestinere i Det hellige land. Den visjonen har de siste dagene fått seg en kraftig knekk. Visepresident Joe Bidens besøk til regionen ble overskygget av nyheten om at israelerne vil, til tross for at de har lovet amerikanerne å stanse ekspandering av jødiske bosettinger, bygge 1600 nye boliger for jøder i den israelsk-okkuperte delen av Jerusalem. Det gjorde ikke bare Biden forbanna. Han kom med et forsøk på å bidra til dialog mellom palestinere og israelere. Nyheten om boligutbyggingen spente bein på det forsøket. Det var derfor fiender av fredsprosessen slapp katta ut av sekken omtrent samtidig med at Biden vandret rundt på jødenes Holocaust senter i Jerusalem.
Visepresident Biden har fordømt utbyggingsplanene og kom tomhendt til Ramallah for møter med palestinske ledere. Palestinerne er fornøyde med den internasjonale fordømmelsen, men vet at det alene ikke er nok. Det meste av internasjonal kritikk mot Israel har en tendens til å prelle av israelske ledere. USA kan, hvis de vil, presse Israel hardt. Men det kommer de ikke til å gjøre. Til det er den jødiske lobbyen i USA for mektig.



