Forsøker norske redaktører å få meg drept?
(Peshawar/North West Frontier Province/Pakistan) I dag tidlig, lokal tid her i Pakistan, mens norske redaktører flest lå og putret og sov trygt hjemme i Norge, ble jeg angrepet av en skokk sinte talibanere. Nyheten om at norske aviser nok en gang har publisert en Muhammed-karikatur nådde Peshawar i går via mms. Denne gangen var det tegneren Jan O. Henriksen i Adresseavisas tegning av en Muhammed med bombebelte og pikken bar som provoserte.
I går ettermiddag tok jeg inn på en religiøs skole, Madrassa, i Peshawar. Jeg tilbragte kvelden med studentene, eller talibanere, som de kalles. De fleste av dem er afghanere bosatt i Pakistan. I går kveld hadde vi livlige diskusjoner om hvorvidt jeg var et legitimt mål for deres sinne eller ikke fordi norske soldater kriger i Afghanistan. De ble enige om at det ville være rett å drepe meg fordi jeg som velger i et demokrati hadde ansvaret for den regjeringen som sendte soldater til Afghanistan. Men som invitert gjest, ble det med diskusjonen, det ble middag og sen kveld. Fordi dette området kan være litt utrygt å farte i for en som meg, takket jeg ja til å tilbringe natten på skolen.
Men så eksploderte det altså idag tidlig da en eller annen hadde fått Adresseavisas Muhammed-tegning på telefonen sin, etter å ha sendt en melding om den norske journalisten som sov over i sovesalen. Før vi la oss kranglet de om å fa sove ved siden av den norske journalisten, idag tidlig kranglet de om å slippe til for å gi meg en skikkelig omgang juling.
For litt over to år siden forsøkte en palestinsk gruppe på Gazastripen å ta livet av meg på grunn av Muhammedkarikaturene som Vebjørn Selbekk trykket i sitt kristne magasin. Jeg slapp hårfint unna forsøket. Denne gangen slapp jeg unna med litt knuffing fordi jeg brukte kjeft, og Mullahen kom meg etterhvert til unnsetning.
Det var altså Adresseavisa denne gangen. For de som ikke har sett tegningen, er det altså en tegning av det som åpenbart er en muslim med et bombebelte festet rundt kroppen. Han er naken nedentil og har på seg en T-skjorte der det står: "Jeg er Muhammed, og ingen tør trykke meg". En kommentar fra Trondheim til bombeaksjonen mot den danske ambassaden i Islamabad var dette.
Adresseavisas redaktør, Arne Blix, hevder at det ikke er snakk om en Muhammed-karikatur. Altså at det ikke er Profeten selv tegningen skal forestille. Hvis Blix forventer at folk skal forstå det, forventer han litt vel mye. For han har selv, til egen avis, sagt at "da Jyllandsposten trykket Muhammed tegningene var det for å teste ut en reaksjon - å teste hvor langt man kan tøye ytringsfriheten. Det forelå altså den gang ingen grunn, mens vi trykket vår terrorist-karikatur som en reaksjon på bombeangrepet."
Blix klarer altså ikke selv helt å bestemme seg for om tegningen er en Muhammed-karikatur eller ikke, men forventer at muslimer ikke skal oppfatte den som det, eller ta det som en provokasjon. Når Blix i forrige uke valgte å trykke tegningen burde han satt seg ned og tenkt seg svært nøye om først. Det tror jeg ikke han gjorde. For denne tegningen oppfattes som et hån mot alle muslimer, selv om den er ment som en krass kommentar mot bombeaksjonen (som kun noen veldig få muslimer stod bak). Blix visste at det kom til å bli bråk, men har ikke vist ryggrad nok til å ta det bråket som kom. Han forsøker å snakke vekk tegningen, selv om han utmerket godt forstod at dette ville bli oppfattet som en tegning av Profeten.
Jeg har tidligere sagt at Vebjørn Selbekk burde reist til urolige områder selv for å forsvare sin rett til å trykke karikaturtegningene. Det bør tegner Henriksen og redaktør Blix også gjøre. Mens de sitter trygt bak sine tegnebord og redaktørpulter hjemme i Norge, er vi altså andre som befinner oss i fare på grunn av deres handlinger. Fine ord fra redaktører og presseorganisasjoner om ytringsfrihet og rett til å tegne og skrive hva man vil, er vel og bra. Men det er lett å forsvare ytringsfriheten hjemme i Norge. Jeg lurerpå om de har mot til å stå ansikt til ansikt med en rasende mobb i Peshawar å forsvare sine handlinger. Neppe. Den jobben overlater de til oss som reiser ut i disse områdene. Min sikkerhet bryr iallefall ikke disse redaktørene seg om.
(Mullahen på madrassa-skolen har anbefalt meg å ikke si at jeg er norsk når jeg farter rundt i dette området. Jeg spurte hva han trodde om Sveits. Det syntes han var en god ide, heller ikke her kan noen huskeat Sveits har plaget noen,så fra i dag er jeg sveitsisk journalist. Lørdag tapte Sveits 0-1 mot Tsjekkia, og ikveld spiller de mot Tyrkia. De har oddsene mot seg, men... Heia Sveits!)
Synes DU redaktørene er feige som setter andres liv i fare? Eller synes du det er riktig å trykke tegninger for å provosere - uansett hva kostnaden er? Skriv gjerne en kommentar. (Og - ja, jeg vet at det er flere av dere som nok synes jeg hadde fortjent en salig omgang juling, det hadde jeg sikkert,men det trenger dere ikke skrive).
206 kommentarer
Permalink
Del med andre
