Israel vil ikke ha vitner
(Askhelon/Israel) Krigen på Gazastripen er inne i sitt syttende døgn. Fortsatt nekter Israel det internasjonale pressekorpset adgang til Gaza. De sperrer oss ute fordi de ikke vil ha vitner. De vil ikke at vi skal se resultatene av at Midtøstens sterkeste krigsmaskin bomber flyktningeleire. De vil ikke at vi skal være vitner til at palestinske barn blir drept i sine egne hjem.
Sjefen for myndighetenes pressekontor her i Israel, Daniel Seaman, sa til meg før helgen at han synes det er greit at vi ikke rapporterer fra palestinsk side. Han begrunner det med at vi da tvinges til å rapportere fra israelsk side. At sjefen for pressekontoret oppviser en slik arroganse overfor pressens oppgaver i en demokratisk verden er motbydelig. Men jeg kan ikke lenger med god samvittighet rapportere om israelske damer som dåner av frykt når rakettene slår ned i nærheten. For lidelsene er så vanvittig mye større på den andre siden av fronten.
Jeg skrev i min forrige blogg at israelske myndigheter trolig ville endre mediestrategien på grunn av en høyesterettavgjørelse. Jeg tok dessverre feil. Israelsk høyesterett gjorde det klart at regjeringens avgjørelse om å hindre internasjonal presse adgang til Gaza var lovstridig. Israel er tross alt et demokrati. Israelerne er stolte av å tilhøre det mange av dem og deres usvikelige venner kaller Midtøstens eneste sanne demokrati. Men nå viser den israelske regjeringen hvor mye demokratiske prinsipper som presse- og ytringsfrihet egentlig betyr. Mine israelske kolleger, som av fare for eget liv neppe kunne reist inn for å rapportere fra Gaza akkurat nå, er skamfulle på nasjonen Israels vegne. Myndighetene hevder at de har tatt høyesterettsavgjørelsen til etterretning. Det er tull. Ingen journalister har sluppet inn.
En stund var unnskyldningen at de fryktet for vår sikkerhet. Og så at de fryktet for grensevaktenes sikkerhet hvis de måtte bemanne grensestasjonene for å slippe oss inn. Men grensevaktene har ved et par anledninger vært på plass for å slippe ut utenlandske borgere fra Gaza. Da har vi fått lov til å vente på grenseovergangen i timesvis for å filme begivenheten - uten at noen har vært synlige engstelige for sikkerheten til det internasjonale pressekorpset.
To norske leger ødela den israelske mediestrategien. Israel har nektet internasjonal presse adgang til Gaza siden november. Dette var planlagt. Det skulle ikke være uavhengige vitner til det som skjedde. Rapporter fra palestinske journalister kan enkelt avvises som propaganda. Så dukket altså Norwac-legene Erik Fosse og Mads Gilbert opp. De kjørte inn til Gaza By fra den egyptiske grensen på fjorårets aller siste dag. I tillegg til å operere de døende og skadde tok de på seg en annen viktig oppgave. De fortalte verden om hva som skjedde på Gazastripen. De formidlet krigens brutale virkelighet, og gjorde den jobben vi journalister egentlig skulle gjort. De var krigens vitner. Erik og Mads - på vegne av hele det internasjonale pressekorpset: Tusen takk for innsatsen!
Den israelske statsministeren Ehud Olmerts pressetalsmann, Mark Regev, kom til Askhelon for å snakke med journalister i dag. Da han ble møtt med kritikk fra oss fordi Israel ikke lar oss slippe inn til Gaza, parerte han frekt med usannheter. Løgn eller uvitenhet, eller kanskje en dose begge deler. Han hevdet at vestlige armeer førte samme taktikk da de angrep Serbia og Irak. Tull! Dette satt han og sa til et pressekorps med erfarne krigsreportere. Mange av oss har rapportert fra krigene på Balkan, i Irak og andre steder. Aldri har vi opplevd at den angripende part har nektet oss innreise til fiendens territorium på denne måten. Riktignok har eksempelvis amerikanerne en rekke ganger advart oss, og sagt at de ikke vil ta ansvar for vår sikkerhet. Andre ganger har angriperen forsøkt å gjøre det vanskeligere for oss. Men å nekte oss adgang har de ikke gjort. Israel har ikke større rett til å påberope seg at de respekterer reglene for ytringsfrihet og demokrati enn sine naboland. Myndighetene her klager støtt over at de får mye negativ medieomtale. Så gjør de seg da også av og til sannelig fortjent til det.
Det het lenge at mens Hamas kun angrep sivile mål, så holdt Israel seg til militære mål. Her er noen tall: 16 israelere er drept så langt i denne krigen. 4 av dem, eller 25%, er sivile. Rundt 900 palestinere er drept. 400 av dem, eller i overkant av 40%, er sivile. 250 palestinske barn er skutt og bombet til døde siden tredje juledag - mange av dem i sine egne hjem. Er det rart Israel ikke vil ha vitner?
Jeg beklager at jeg ikke har kunnet formidle et korrekt og balansert bilde av denne krigen. Men det står en hær mellom oss journalister og sannheten. De nekter oss å gjøre jobben vår.
Jeg lover dere at jeg likevel skal fortelle historiene om hva som egentlig skjedde på Gazastripen under denne krigen, men mye tyder på at jeg må vente til kampene har stilnet før jeg får lov.
42 kommentarer
Permalink
Del med andre
